fra naa av skal jeg kle meg i rosa

oi! jeg har internett. som jeg ikke har hatt siden jeg kom til Lucknow. som er hvor jeg er forresten, nord i India, hovedstaden i Uttar Pradesh, en av de fattigste statene og dessuten den mest folkerike, 180 millioner eller noe (som om jeg ikke hadde nok folk rundt meg fra foer.)



jeg lever! selv om jeg savner emma litt. og jeg har det bra. det bor to mus under senga paa dritthotellet mitt, og doen lekker, men ok jeg skal ikke vaere fisefin. jeg tilbringer mest mulig tid utendoers eller bare oppi senga, saa ikke musene kan ta meg.



hei, jeg har vaert med paa en foedsel! en ordentlig en. med skriking, hyling, blod og grimaser. og saa besvimte jeg. haha. JEG maatte legge meg ned, jeg, enda det ikke var jeg som holdt paa aa presse et menneske ut av meg. men ok, jeg hadde bare spist en banan hele dagen, og hun dama skrek saa innmari og det var blod overalt. sykepleierne holdt paa aa le seg i hjel av meg etterpaa, det var 8 av dem forresten, i sarier, jeg skjoenner fortsatt ikke hva alle gjorde der. men det var en fantastisk opplevelse altsaa. en foedsel liksom. og babyen var frisk og fin og lyserosa. og gutt. da jeg, halvveis omtaaket, kom meg ut av foedestua, sto det en svaer kvinnegjeng bestaaende av svigermor, mannens tanter og kusiner rett utenfor doera og ropte "boy or girl, boy or girl?". ikke spurte de om hvordan moren hadde det, eller om barnet var friskt. om det er en gutt eller ikke er alt som betyr noe her virker det som. dessuten, dette er kvinner jeg hadde proevd aa snakke med tidligere, men da kunne de ikke et ord engelsk. disse ordene kunne de. jeg ble sint, jeg var allerede kvalm, saa jeg bare gikk forbi dem uten aa si noe.



jeg er blitt skap-feminist av aa vaere i india. selvfoelgelig pga oppgaven min, hvor jeg hele tiden faar bevis paa at jenter ikke faar lov til aa komme til verden en gang, men ogsaa bare fordi man ser all diskrimineringen jenter og kvinner her lever under. det kan vaere bittesmaa ting til og med. for eksempel blir jeg sett rart paa bare naar jeg sitter bakpaa en moped (og ikke bare vanlige oi-du-er-hvit-blikket) fordi jeg sitter med et ben paa hver side. indiske kvinner skal helst sitte med bena samlet sidelengs, og de sier det er pga av sarien, men jeg tror dem ikke. derfor jubler jeg inni meg hver gang jeg ser en jente kjoere scooter alene. jeg faar lyst til aa stoppe henne og klappe henne paa skuldra. det er ikke mange av dem, jeg har kanskje sett to-tre i Lucknow, og ingen i delhi. det er sikkert flere, men poenget er at de er svaert faa i forhold til menn. de jeg har sett er forresten alle kledd i rosa, noe som kan vaere 1) tilfeldig, 2) en maate aa veie opp for at de kjoerer et "mannefartoey" eller 3) en maate aa understreke at ja, jeg er jente og jeg kan kjoere alene, tenk. ok, saa det er sikker nr.1, men tenk om bare en av dem kunne vaert nr.3. uansett. dere er advart. pass dere naar feminist-ingerid kommer hjem.



jeg legger inn bilder senere, internettcafe naa. maa gaa og spise noe, melonen jeg kjoepte til frokost ble aldri spist, fordi jeg hadde glemt at til saant no maa man jo ha kniv, og antall forsoek med plastikkgaffel og neglesaks ble bare patetisk.