ÆH! Slapp av!

Og så dro vi plutselig hver vår vei. Ingerid nord, jeg sør. Så her sitter jeg da, i Chennai, kystbyen med lite å se. Til og med Lonely Planet må innrømme at den ikke har så mye å by på. Så da må man gjøre det man må gjøre for å ikke gå på hotellveggen og ikke bli sånn hotellensom. Og i dag har jeg vært og fått massasje. Det var deilig, billig og rart. Null kommunikasjon, hun kunne ikke engelsk. Prøve å forklare massasje og ansiktsrens og sånn. Vanskelig. Litt sånn halvreint, myggete og trangt, men joda, det var skikkelig digg. Jeg bare lurer på: Er det vanlig at man også masserer, når man ligger på ryggen og får sånn nakke/skulder-massasje, liksom HELE greia? Hele overkroppen? Det føltes merkelig, og jeg begynte å fnise, og det ble litt flaut. Og så tok jeg fotmassasje. Digg å fjerne både lag på lag med India-jord og neglelakk jeg fikk av noen fnisete småjenter i Delhi. Selv om massøren skrubba opp fothuden så mye at jeg fikk små sår, så var ble det bra. Haha, jeg er frustrert frue og alt det der. Etterpå måtte jeg gå til innkjøp av flere t-skjorter, etter som det konstante dampbadet utendørs (luftfuktighet av verste sort) gjør meg svett til tusen. Ja, også noe til de ni myggstikkene jeg har fått på ett bein. Og igjen slår det meg, hva er det med indere som gjør at de aldri, aldri lar deg være i fred. Og det er altfor mange av dem overalt! De trengs ikke! Jeg skal bare ha en t-skjorte! Æh. Jeg trenger ikke hjelp absolutt hele tida, jeg kan finne fram selv, og jeg trenger ikke smykker, sminke, solkrem (sure you don't want some sunscreen, mam? JA, jeg er bleik, men for femte gang..nei..).. Jeg trenger ikke hjelp fra fem indere for å vite veien til en butikk. Jeg trenger ikke at tre stykker står klare til å åpne døren for meg. Jeg trenger ikke fem resepsjonister på et lite hotell, eller femten servitører på en restaurant med fem kunder. Jeg trenger ikke åtte rickshawsjåfører til å overtale meg til å bli med dem, til blodpris de nekter å forhandle på. Og hvorfor tror DE at de trenger verdens mest tungvinte betalingssystem? Du kan ikke bare ta varen og gå til kassa og betale. I Indias byråkrati MÅ de skrive på tolagspapir fra 70-tallet, den hvor jeg får den gule delen, som jeg tar med til kassa, betaler, og så får jeg varen i den andre enden av butikken. Og da har han glemt meg, og finner ikke t-skjorta mi. HAHA! Fy søren. Og når jeg endelig, sliten av fnisete blikk, kommer ut av butikken, blir jeg alltid stoppet av en sånn latterlig fyr, ofte med overdimensjonert gevær, som stå der og skal se på at varen samsvarer med kvitteringen eller noe sånt. Og så lager han en sånn liten krusedull på kvitteringen. Ja, en sånn krusedull som ikke betyr noen verdens ting, men sånn at jeg kan se at ja, han sjekka den jo faktisk, før jeg hiver den. Gah! Kan dere ikke bare slappe av litt. Ja, det er vel dette de driver og snakker om. India er et land du av og til elsker, av og til hater. Jeg hater det jo ikke, jeg bare tenker at det er slitsomt å være hvit og "dum" og "rik" og "lettlurt".