javel da.

vi gir etter, vi også. en blogg, værsågod. det betyr null hei-vi-lever-mail. nå er det bloggen som gjelder. verdens enkleste 1-2-3-blogg. men hurra.

Delhi oppsummert til nå: et forvirrende, fascinerende, halveis-fungerende vanvidd.

Sør-delhi er air-conditionert, og der bor vi. Old Delhi har vi vært noen få ganger, som er India som på film: fullstendig kaos, forfjamsete turister, skitne gatebarn som samler søppel, søppel overalt forresten, samt boder med frukt og vesker og motordeler, tepper med krydder og årmbånd, rykende fersk chai som helles raskt opp i små kopper og serveres til den masende køen av unggutter, som balanserer de fulle koppene i hånda mens de løper hukrygget gjennom basarer til svette selgere, selgere som roper til oss på et språk vi ikke forstår, og som fortsetter å rope enda de helt tydelig skjønner at vi ikke forstår, kyllinger stappet inn i bur, noen av dem mer død enn levende, hundrevis av elektriske ledninger viklet inn i hverandre hengende ned fra takene som potensielle bomber, hensynsløse unggutter på motorsykler som presser seg fram gjennom folkemengden - og se for dere midt inni der: emma og ingerid, to hvite blonde ungjenter med hvert sitt speilreflekskamera som prøver å fange alle sansene, lydene og inntrykkene på en gang.

og ja, vi er blitt kjendiser. akkurat nå sirkulerer bilder av forvirrete og sinte emma og ingerid'er på indiske unggutters mobiltelefoner. de snikfotograferer. (men er det forresten det vi også gjør?)

første matforgiftning er overlevd. alle rickshaw-turene også. trafikken er så livsfarlig at den egentlig ender opp med å bli ganske trygg. siden alle bryter alle regler, fungerer det på sitt vis. jeg vedder på at hvis jeg skulle begynt å kjøre i Delhi og fulgt norske regler ville jeg vært død etter fem minutter. men jeg lover å ikke gjøre det, mamma.

ingerid. som liker india.

("det er altfor mye.. overalt." - emma under en rickshaw-tur, etter tre dager i delhi.)