I want to be your underwear.

Så var vi i nord igjen, men vi hadde nesten glemt hvor ubehagelig noen indiske menn kan være her. Jeg sier ikke alle, for vi møter virkelig hyggelige mennesker også, men etter å nettopp ha tilbrakt en halvtime i en rickshaw hvor samtlige indiske menn på motorsykler prøvde å liksom-kjøre på oss mens de lo, eller bare kjørte saktere enn normalt for å kunne kjøre bak oss med et glis om munnen, kan man faktisk ikke unngå å bli irritert. Neida, de er ikke farlige, og vi er aldri redde, vi blir bare ekstremt frustrerte og sinte.

Det er flere typer sjekkemetoder vi får servert av indiske menn. Den ene er den ganske enkle prøv-og-kom-i-snakk-med-dem-taktikken, som kommer i diverse hello-former: "hello, where you from?", "hello beautiful", og ja, også "hello photo", gjerne ropende etter oss i gatene. Så har du den mer offensive, menn som tar kontakt på tog og i butikker, som gjerne vil fortelle oss de store svarene om kjærligheten og livet, og som aller helst vil snakke om vårt syn på sex i vesten. En tredje er stirring, meningsløs og intens stirring, som ikke tar slutt uansett hva du gjør - det være å banne og rope, stirre stygt tilbake, gjøre håndbevegsleser som tydelig sier slutt-å-stirr-gå-vekk eller rett og slett gjemme ansiktet og prøve å overse dem - stirringen fortsetter. Jeg vet ikke hvorfor disse guttene tror at noen av de øvrige metodene skal funke på noen som helst måte. Det ender alltid med at jeg og emma blir sinte. Bortsett fra kanskje den siste typen, som er så latterlig og komisk at det ikke går an å gjøre noe annet å le: engelske sjekkereplikker fremført av pubertale unggutter, som mest sannsynlig har hørt replikken på tv eller blitt lært den av turister, men åpenbart ikke er helt sikker på hva det de sier egentlig betyr. Foreløpig favoritt: I want to be your underwear. Jeg holdt på å le meg i hjel.